Bestandstilstand for laks
- Written by Nettred
En rekke faktorer påvirker laksen, og mange av dem er skapt av oss mennesker. Miljødirektoratet har vurdert hvordan disse faktorene påvirker tilstanden til laks i norske vassdrag. Vurderingene er gjort på bakgrunn av fangststatistikk, vitenskapelige undersøkelser og rapporter fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Systemet for tilstandskategoriseringen er en inndeling av vassdragene ut fra tilstanden til laksebestanden sett i forhold til skadelig menneskeskapt påvirkning. Det foretas en samlet tilstands- og risikovurdering med vekt på forhold som har betydning for bestandens eksistens, produksjon og kvalitet. Bare vassdrag som har eller har hatt en selvreproduserende bestand blir kategorisert.
Kategorisystemet har to kriteriesett; ett for kvantitet som gjelder eksistensrisiko og produksjon, og ett for kvalitet som gjelder innblanding av rømt oppdrettsfisk og risikoen for genetisk påvirkning. I sammenstillinger er det laveste kategori som gjelder. Kategorisystemets kvantitative del anvendes også for sjøørret og sjørøye.
På den kvantitative aksen brukes termene: Tapt, Truet, Sårbar, Redusert, Hensynskrevende og Svært god tilstand. På den kvalitative aksen: Kritisk truet eller tapt, Truet, Sårbar, Hensynskrevende, God og Svært god tilstand. I sammenstillinger (gjelder bare laks) benyttes termene: Kritisk eller tapt, Svært dårlig, Dårlig, Moderat påvirket, God og Svært god tilstand.
I Lakseregisteret kan du gå inn og finne bestandsvurderingene for hver enkelt elv.
Det er registrert totalt 465 vassdrag som har, eller har hatt, en egen bestand av laks. Tilstandsinndelingen for laksevassdragene er gruppert i følgende kategorier:
Bestandstilstand for laks 2013. Figur: Miljødirektoratet.
Samlet tilstandsinndeling for laks
|
Tilstand |
Beskrivelse |
|---|---|
|
Kritisk eller tapt |
Vassdrag hvor bestanden anses som tapt på grunn av for liten gytebestand, eller hvor opprinnelig bestand har høy sannsynlighet for å gå tapt eller er tapt på grunn av vedvarende svært svært høy prosentandel rømt oppdrettslaks (beregnet gjennomsnitt over årene 1989-2012 er mer enn 35%). |
|
Svært dårlig |
Vassdrag hvor bestanden er truet og kan gå tapt hvis påvirkningen vedvarer eller øker. Gjelder for eksempel vassdrag med G. salariseller med vedvarende meget høy prosentandel rømt oppdrettslaks (beregnet gjennomsnitt over årene 1989-2012 er 20-35 %). |
|
Dårlig |
Vassdrag hvor bestanden er sårbar og kan bli truet hvis påvirkningen vedvarer eller øker. Gjelder også vassdrag med vedvarende høy prosentandel rømt oppdrettslaks (beregnet gjennomsnitt over årene 1989-2012 er 8,7-20 %). |
|
Moderat påvirket |
Vassdrag med betydelig redusert høstbart overskudd, redusert ungfiskproduksjon (over 10 %) og/eller betydelig redusert voksenbestand, eller vassdrag med vedvarende moderat prosentandel rømt oppdrettlaks (beregnet gjennomsnitt over årene 1989-2012 er 3,3-8,7 %). |
|
God |
Vassdrag hvor bestanden er hensynskrevende på grunn av påvirkning eller fordi bestanden er liten fra naturens side, eller med lav prosentandel rømt oppdrettslaks (beregnet gjennomsnitt over årene 1989-2012 er 1,6-3,3 %). |
|
Svært god |
Vassdrag med naturlig stor bestand og som er svært lite påvirket. Innslag av rømt oppdrettslaks er ikke observert eller er beregnet til under 1,5 % i gjennomsnitt over årene 1989-2012. |
Betydningen av de ulike påvirkningsfaktorene
Tabellen under viser andelen vassdrag hvor en påvirkningsfaktor er avgjørende for kategoriplasseringen, enten alene eller i kombinasjon med andre påvirkningsfaktorer.
| Påvirkningsfaktor (avgjørende) | Prosent av 465 vassdrag | Antall vassdrag |
|---|---|---|
| Rømt oppdrettslaks | 71 % | 330 |
| Lakselus | 34 % | 159 |
| Vassdragsreguleringer | 25 % | 115 |
| Fysiske inngrep | 19 % | 89 |
| Andre forhold | 10 % | 45 |
| Jordbrukstilsig | 8 % | 38 |
| Forsuring | 8 % | 36 |
| Gyrodactylus salaris | 6 % | 26 |
| Forurensning | 5 % | 21 |
| Ukjente faktorer | 4 % | 19 |
| Overfiske | 1 % | 6 |
Kommentarer