Menu

NJFF misfornøyd med seljakt utviklinga

  • Skrevet av 
NJFF er misfornøyd med retningen kystsel-forvaltninga har tatt: Etter at sjøpattedyrrådet ble nedlagt, finnes ingen møteplasser mellom jaktinteressene og forvaltninga. Havforskningsinstituttets tilrådninger blir bare banka gjennom av Fiskeridirektoratet.

​​​​I årets høringsuttalelse om reguleringa av jakt på kystsel i 2016, er NJFF tydelige på at man er i ferd med å miste det positive engasjementet som har vært rundt steinkobbe og havert:

Svært knappe høringsfrister

Få høringsmuligheter vanskeliggjør involvering

Liten vilje til endring gir mindre engasjement

Mangel på møteplasser mellom jegere og forvaltere

Lite forutsigbarhet vanskeliggjør rekreasjonsjakt

Knappe kvoter i enkelte områder kan føre til bestandsvekst og selpest

- Svært knappe høringsfrister tett inn på neste sesongstart er ei utfordring dersom lokale interessegrupper skal bli involvert. Dette har vi i NJFF påpekt flere ganger, uten at Fiskeridirektoratet ser ut til å være villige til å endre sine rutiner. Involvering skaper nærhet og engasjement. Her opplever vi det motsatte. Det er negativt for alle parter – også kystselen, sier NJFFs viltkonsulent Webjørn Svendsen.

Uheldig høringsprosess​​

Han frykter at dagens fravær av møteplasser mellom jegere og forvaltere skaper distanse og likegyldighet til kystselen. Det er ulike interesser knytta opp til sel-forvaltninga. Manglende dialog fører til at kystselen får et negativt fokus, og fort blir betrakta mer som et problem enn en ressurs. 

- Høsting gjennom rekreasjonsjakt krever forutsigbarhet for jegerne. Slik Fiskeridirektoratet håndterer dette i dag, vet vi ikke før langt ut i desember om det blir jakt i januar. Det er ikke godt nok. Samtidig stusser vi på at Sametinget får langt romsligere muligheter til å komme med innspill. Vi i NJFF sammenfatter jegernes merknader langs hele kysten. Vi har også behov for tid for å gjennomføre en god prosess. Men vi kan ikke gjøre stort anna enn å nok en gang be Fiskeridirektoratet se på rutinene, sier Svendsen.

Vil opprettholde kompensasjonsordning for felt sel​​

NJFF har tidligere støtta kompensasjonsordninga for felt sel, ettersom dette både gir bedre rapportering og etterspurt materiale for forskninga. Nå har Havforskningsinstituttet signalisert mindre behov, slik at grunnlaget for kompensasjonsordninga har falt bort.

- Vi konstaterer at antallet innmeldte fellinger har falt overraskende mye siste sesong etter at tidligere kompensasjonsordning ble tatt bort. Spesielt merkes dette i de tre nordligste fylkene. Dersom dette betyr redusert uttak, vil muligheta for å styre bestandsutviklinga gjennom jakt bli sterkt svekka. Dette bør bekymre forvaltningsorganene. Samtidig kan ordninga ha stimulert til mer jakt på kystsel, påpeker Svendsen. 

Han påpeker at det uansett er ekstremt viktig å ha ei enkel og rasjonell ordning for fangstrapportering i alle fylker dersom kompensasjonsordninga ikke gjeninnføres: Hvis rapportering av felte dyr blir mangelfull, vil et viktig verktøy for forvaltning falle bort. Dette kan føre til overbeskatning, først og fremst av steinkobbe i områder med små stammer og små kvoter som raskt blir fylt tidlig i jaktsesongen.

Vil ha mer kobbejakt i Skagerak​​

NJFF mener det er viktig å få avklart hypotesen om at steinkobbebestandene er lokale, da dette har stor betydning for hvordan kobba bør forvaltes i framtida. I dag forvaltes denne arten med fylkesvise kvoter.

- I Skagerak viser gjenfangster av merka sel at den vandrer både over landegrensene og mellom fylkene. Jegere, fiskere og naturoppsyn ser mer sel enn det som er grunnlagstall for kvoteforslagene. Når steinkobbe ikke blir jakta på langs vestkysten av Sverige eller i Danmark, får vi fort bestandsvekst som kan spre sykdom. Vi nærmer oss raskt samme tetthet der selpest har brutt ut flere ganger tidligere. Dagens store selbestand utgjør også en del av trusselbildet for de svake fiskebestandene. Vi ber derfor om at kvoten for steinkobbe i Østfold blir økt, heter det i NJFFs høringsbrev​.

Få tellinger gir manglende kontroll​​

Det er lagt opp til ungetelling for haverten kun hvert femte år, noe som danner grunnlag for kvotene. Tellinga i 2014 viser nedgang i området Stadt – Lofoten, noe som kan medføre fredning av havert helt til neste telling i 2019. Dersom det kun var en tilfeldig eller kortvarig nedgang, vil bestanden kunne vokse vesentlig i mellomtida.

- Forvaltningsmodeller basert på terskelhøsting (stopp i all beskatning når bestanden er under målnivå), er lite egna for rekreasjonshøsting. Viktig kompetanse forsvinner raskt når jegerne prioriterer anna jakt ettersom seljakta blir stengt. NJFF mener det må opprettholdes mindre kvoter for havert også langs kyststrekningen Stadt – Lofoten for å sikre kontinuitet i jaktutøvelsa, kommenterer NJFF.

Vil involveres mer i bestandstelling​

NJFF har gjentatte ganger tilbudt å bistå i bestandsovervåkinga: Lokalforeningene har både lokalkunnskap, mye kompetanse og engasjement i kystselen. Ei involvering av jegerne i dette arbeidet vil kunne gi flere positive effekter.

​- Etter noen års erfaring med dagens forvaltningsregime, ønsker vi oss mer tilbake til ordninga med Sjøpattedyrrådet. Da var det rom for dialog og meningsutveksling på en langt bedre måte. Basert på tidligere års erfaring med dagens høringsrunder, har jeg lite tro på at våre innspill blir hensyntatt, sjøl om det de siste åra har blitt gjort små, positive grep i etterkant, sier Svendsen.

Han viser blant anna til at NJFF en rekke ganger har foreslått at forvaltninga får på plass et system for innrapportering av yngle- og hårfellingslokaliteter. Slik kan man utvide nettverket til havforskerne og få bedre oversikt over kystsel-bestanden.

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss