Unik avtale om rovviltovervåking

Viltbestander i Skandinavia lever ikke isolert på hver sin side av landegrensen. Likevel har bestandene blitt overvåket som to uavhengige populasjoner.

En slik tilnærming tar ikke hensyn til at enkeltdyr krysser landegrenser, og kan føre til at bestandene ikke forvaltes godt nok.

- Avtalen som ble signert i Trondheim i dag er en milepæl. Gjennom felles metodikk, instrukser for feltarbeid, databaser og rapportering av resultater også på Skandinavisk nivå, får vi en enhetlig og mer komplett overvåking av de store rovdyrene. Et så tett samarbeid over landegrensene er unikt i verden, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, og Eva Thörnelöf, fungerende generaldirektør  i det svenske Naturvårdsverket.

Utredet siden 2012

Den nye avtalen er et resultat av flere års arbeid. I 2012 ble det satt ned en arbeidsgruppe for å utvikle en felles overvåking av jerv og gaupe i Skandinavia. Året etter var felles overvåking på plass, og de to artene har siden vært overvåket med felles metodikk.

I 2013 ble det også etablert en arbeidsgruppe for overvåking av bjørn og ulv, og et felles overvåkingsprogram var ferdig utviklet i oktober i fjor.

Behandler rovdyrbestandene felles

Avtalen bidrar til at forvaltningen behandler rovdyrbestandene i Norge og Sverige som felles i overvåkingsarbeid. Det innebærer samarbeid om tellinger for å overvåke antall dyr, utbredelsen deres, endringer i bestandene og demografisk utvikling.

Det skal også samarbeides om å løse forskningsbehov knyttet til grenseoverskridende bestander.

Samarbeidet skal skje innen rammene av nasjonal politikk, lovverk og budsjetter.

Samarbeid over tid

- Vi er glade for at den nye avtalen har kommet på plass. Vi vet mye om rovdyr i både Norge og Sverige, men ved å se denne kunnskapen enda mer i sammenheng, bidrar vi til en kunnskapsbasert forvaltning av rovdyr i Skandinavia, sier Eva Thörnelöf i Naturvårdsverket.

I direktørmøtet mellom Miljødirektoratet og Naturvårdsverket ble det også diskutert et utvidet samarbeid i spørsmål om fjellrev og mårhund på tvers av grensa, og andre aktuelle samarbeidsområder.

Også tidligere har Norge og Sverige samarbeidet over grensa om rovvilt, men samarbeidet har vært mer oppsplittet og knyttet til konkrete prosjekter.

- Vi har nå fått en klar og ryddig avtale for begge etater hvor samarbeidet formaliseres og utvides. Det gir kontinuitet og sikrer et godt kunnskapsgrunnlag i forvaltningen, sier Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Formalisert samarbeid

Samarbeidet formaliseres og utvides i den nye avtalen, dette gir begge myndigheter en klar og tydelig rolle.

Internasjonalt er det sjelden at etater eller land inngår slike samarbeidsavtaler. Det mest kjente eksemplet er den såkalte isbjørnavtalen mellom USA, Canada, Russland, Grønland (Danmark) og Norge.

I februar 2015 signerte Russland og Norge også en avtale om felles overvåking av isbjørn i Barentshavregionen.